Wednesday, September 19, 2012

Medienes korttidsminne

BBC skrev forleden en artikkel om såkalte host bars i Sør-Korea, barer hvor velstående kvinner betaler ikke bare for drinker, men for selskap med vakre og oppmerksomme menn.

Denne artikkelen føyer seg inn i en rekke med reportasjer i internasjonale medier hvor man tar for seg fenomener fra Kina og Sør-Korea. Dette er helt naturlig, i og med at begge land får stadig større betydning i verden. Det som interesserer meg, er at man tilsynelatende har glemt at svært mange av fenomenene som presenteres, egentlig ikke er fremmede. De har eksistert i Japan i lang tid, og hvis man har lest nyheter i mer enn ti år, er det ikke usannsynlig at man har støtt på fenomenet før.


Host bars har vært en del av bybildet der  lenge, og det er ikke så mange år siden fascinerte journalister skrev om dette fra Tokyo. Selvsagt er det interessant å se på hvordan slike fenomener sprer seg i ulike land, men når disse ikke settes i sammenheng med hvor de har oppstått, og hvilke forskjeller som finnes mellom de ulike landene, kommer vi ingensteds med å skulle forstå fremmede kulturer.


Selvsagt er det ikke slik at asiatisk kultur generelt har sitt utspring i Japan, men landet har vært gjennom mange av de stadiene som andre nabolandene nå er i ferd med å gjennomgå – industrialisering og rask økonomisk vekst etterfulgt av stagnasjon og befolkningsreduksjon. Det er mye å lære om Kina, Sør-Korea og de andre Øst-asiatiske landene ved å sammenligne hvilke aspekter deres kulturer deler med Japan – og hvor de skiller seg fra hverandre.

[OPPDATERT 22. SEPTEMBER]
Snakker om solen … så skriver BBC akkurat en slik type artikkel som jeg etterlyser!

Tuesday, September 18, 2012

Stadig mer øyblues

I dag er det 81 år siden Mukdenhendelsen som foranlediget Japans invasjon av Mandsjuria. Japans imperialistiske fremmarsj i Kina og resten av Asia har skapt mye ondt blod, og selv om det nå er over seksti år siden krigen tok slutt, vitner den nyoppblussede konflikten om Senkaku/Diaoyu-øyene om at det fortsatt er langt igjen til forsoning.

Uenigheten om øygruppen stikker dypt, og jeg har forsøkt å finne ut mer om bakgrunnen. I dag kom jeg over denne artikkelen som gir et godt overblikk over Senkaku/Diaoyus historie. Basert på den skal jeg prøve å sammenfatte de viktigste punktene i øygruppens historie.


  • Senkaku/Diaoyu ligger omtrent like langt fra den sørvestligste delen av Okinawa-øyene og Taiwan. Øygruppen er dermed omstridt av tre land: Kina, Taiwan (som Kina regner som en del av sitt territorium) og Japan. 
  • Kina var den ubestridte supermakten i Øst-Asia frem til og med 1800-tallet, og regnet Diaoyu-øyene som en del av sitt territorium. Kilder viser imidlertid at Japan har gjort krav på øyene så langt tilbake som på 1600-tallet. 
  • På slutten av 1800-tallet gikk Japan inn i en rask industrialiseringsprosess, og både styresett, militære og utenrikspolitikk ble reformert etter mønster fra de vestlige stormaktene. 
  • Japans nåværende krav til Senkaku går tilbake til 1895, etter at de hadde vunnet den kinesisk-japanske krigen. Med henvisning til vestlig forståelse av internasjonal lov annekterte de øyene som terra nullius, eller ubebodd land. Kina har avvist dette kravet og regnet øyene som en naturlig del av sitt territorium, selv om de ikke hadde fysisk nærvær der.
  • Under USAs okkupasjon av Japan etter 2. verdenskrig, brukte amerikanerne øygruppen som treningsbase. Da Okinawa ble gitt tilbake til Japan i 1972, overførte de kun retten til å disponere øyene til Japan, og overlot til de involverte landene å avgjøre spørsmålet om eierskap.
Jeg anbefaler å lese hele artikkelen, som også diskuterer hvordan ulik forståelse av internasjonale rettsprinsipper i Japan og Kina har påvirket konflikten. 

Tvisten om Senkaku/Daioyu er ikke den eneste Japan er involvert i: Uenigheten med Sør-Korea om Takeshima/Dokdo-øyene er ennå ikke løst, og eierskapet til Kurilene (som jeg har skrevet om her) har lenge vært kilde til problemer med Russland.